Johan Fredrik Eckersberg
Kronborg Gaard i Land
1862, oljemaleri 42 x 63 cm
Rett før jul i 2020 dukket det opp et nær 160 år gammelt maleri på Blomqvist kunstauksjon på Fornebu, med motiv fra Kronborg gård i Land. Bildet var utstilt i auksjonshusets lokaler, og uten å bli overdrevet patriotisk på maleriets vegne må det være lov å påpeke at det sto frem med glassklar overflate og enorm detaljrikdom.
Det var mildt sagt pirrende at en av gullalderens store mestere, Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870), hadde satt seg ned i nærheten av Kronborgelva (kjært barn har flere navn) og Fluberg kirke for å male. Eckersberg er for ettertiden kjent som en av de norske kunstnerne fra nasjonalromantikken, som fikk utdannelsen sin i Düsseldorf. Spesielt for Eckersberg er at han etablerte den første private, norske malerskole og slik ble lærer for en generasjon av nye norske
kunstnere.
Men hva gjorde han i Land i 1862? Et raskt søk i datidens aviser viser at han var travelt opptatt ved malerskolen dette året, han fullførte to store monumentale verk fra Vestlandet, nærmere bestemt fra Romsdalen og Sognefjorden, og han slet med sykdom som så ofte ellers i livet. At det akkurat er Kronborg som er avbildet er neppe noen tilfeldighet. Denne gården ble etablert som et slags herresete for veimesteren for Østlandet, Johan Jørgen Krohn, på begynnelsen av attenhundretallet, før gården ble overtatt av Krohns stesønn, Jens Christian Meinich, som senere blir fogd for det store Hadeland og Valdres fogderi. Hans sønn igjen, Hans Thomas Meinich, blir stortingsrepresentant, fogd som faren og amtmann for Kristians amt, og etter hvert onkel til den norske statsministeren Jens Bratlie fra Nordre Land.
Det er folk med stor innflytelse i rettsvesen, samfunnsliv og industri som har tilknytning til Kronborg, og gården fremstår som et administrativt nøkkelsted for et stort
geografisk område. Det er med andre ord ikke så overraskende at Eckersberg avlegger et besøk akkurat her på veien mellom Kristiania og Bergen.
Akkurat hvem som sitter utenfor husveggen den dagen Eckersberg setter seg ned og maler, kan bli en morsom nøtt å knekke for noen med sans for et mysterium, som ikke bør være helt uløselig. Det er uansett en kunstskatt som nå har kommet «hjem» til Hovlitunet i Søndre Land, og der det henger på veggen forteller det oss en lys levende historie om en storgård i vår midte, i en ellers fjern fortid.
av Hans Olav Brenner
Inghild Karlsen
«Ideen kom etter befaring på stedet. Dette vakre bygget, innvendig og utvendig i solide trematerialer og med mye grønn natur og landskap rundt. Tanken slo meg hvordan kan jeg løfte frem dette? Kontraster tiltrekker hverandre og kan styrke inntrykket av stedet og på den måten fremheve bygget og omgivelsene. Med valget på støpt betong så vil man kanskje inviteres til å reflektere over beliggenheten, tradisjonen med treverk og arkitekturen. Jeg har derfor valgt et uttrykk som jeg håper menneskene som bor der og de som kommer på besøk, kanskje vil kjenne seg igjen i. Norge er i forandring og som årene går blir brukerne ikke kun hvite nordmenn, men mer enn før ha gener fra andre verdensdeler. Jeg ønsket å gi stedet noe fremmed, men samtidig noe kjent uttrykt gjennom skulpturer som assosieres til oss mennesker.»
Av Inghild Karlsen
Materialer: Farget støpt betong
Størrelse: 175 X 120 cm
Støpt av Bo Bisgaard.
2023
Ekstern lenke til Inghild Karlsen
Päivi Laakso
Hjertets lek og sjelens fryd
Da jeg fikk oppdraget å lage veggmaleri hos Fysio, Ergo og Friskliv, håpet jeg på at det ville skape trivsel, glede, undring og ettertanke og gi spillerom for fantasi og mytologier. For alle aldre.
Dette var kanskje vanskelig å få øye på i svarte strekskisser, som jeg viste til kommunen på mitt første møte i Hov.
Ut fra erfaring, visste jeg at farger ville forvandle det mørke i motivene til lys og mange nyanser, livets ulike fasetter.
Jeg er glad for tilliten jeg fikk i denne prosessen, også da jeg foreslo å utvide utsmykkingen til nesten alle fellesrom, fra inngangen og venteværelse og helt inn til det store treningsrommet.
Plassering av figurene i de ulike rommene er viktig. Jeg ønsker at de kan overraske og at de lever i rommet sammen med oss; om de går, sitter, hviler, drikker, flyter eller flyr. Noen av de minste motivene, sommerfuglene, vil man oppdage her og der i alle rom.
Jeg jobber via fantasier, lek og innfall, i samspill med materialer, omgivelser og farger. Jeg jobber ofte rett på veggflatene og står fritt utenfor stramme rammer.
Jeg er opptatt av drømmer og drømmetolkninger, og kunst er nesten som å drømme; fantasibildene og hendelsene virker absurde, underlige og vanskelig å forstå, men de kan uttrykke noe kollektivt. De er ofte vår personlige mytologi, og noe vesentlig for oss allikevel.
Jeg håper utsmykkingen gir uttrykk for noe av dette vesentlige i våre liv: vår undring over vårt opphav og utvikling fra amøber i havet til dyr og menneske og vår vei gjennom livet som åndelige skapninger.
Det sakrale, menneskets iboende hellighet, er kjernen i kunstverket. I venteværelset har jeg et motiv som symboliserer et hjerte og sjelen og dets tilknytning til vårt opphav og mål, en større helhet, som for meg er Gud.
Utsmykkingen er ikke mettet med typiske symboler fra kristendom, de finnes i arbeidet i venterommet, men er en blanding av mine egne assosiasjoner og motiver hentet fra gammel egyptisk symbolikk. Fuglen med menneskehodet heter BA, og symboliserer sjelen i egyptisk mytologi. For meg symboliserer den også Jesusbarnet, som er selve livet i dypet av vår egen sjel.
Jeg er katolikk, men de fleste som kommer inn i rommet, er ikke det. Derfor var det viktig for meg å gi bildet «frihet», at det ville løfte tilskuerne opp til noe guddommelig i og utenfor oss, om en tror, tviler eller undrer, er kristen, muslim, agnostiker, ateist eller likegyldig.
Utsmykkingen er et resultat av et tidligere arbeid, der jeg malte en svart form som så ut som et hjerte. Nå er det sorte i motivet helt borte, og det er til og med bladgull på det.
av Päivi Laakso
Ekstern lenke til Päivi Laakso
Materialer:
Acryl på vegg
2022
Veggmaleriene finnes:
I gang ved østlig inngang i 1.etasje
I venteværelse på Fysio, ergo og friskliv: Hovedverk
I gang inne mot treningssalen
Ved vannfontene
Inne i treningssal: 5 ulike verk
Sommerfugler spredt rundt overalt i fellesarealene
Astrid Nondal
Blåser i vinden
Jeg har for det meste jobbet med naturrelaterte motiver, være seg landskap eller detaljer fra natur; trær, blomster, rotvelt, steiner, himmel, dyr osv., og som oftest uten mennesker.
I bildet jeg har med her; «Blåser i vinden» er det også landskap som er motivet. Jeg ønsker at bildene skal ha en poetisk undertone, at de skal ymte noe om en stemning eller et minne, heller diffust enn tydelig. Farger, som i seg selv er et stort uttrykk, spiller en vesentlig rolle og det jeg velger å male er ofte et påskudd for å bruke farger/valører.
Jeg ønsker at maleriene mine skal ha flere sjikt med utsagn og også at de ikke skal ha en fasit eller en ‘riktig’ tolkning. Jeg vil også at titlene skal ha en åpenhet i seg og ikke legge for tydelige føringer.
av Astrid Nondal
Størrelse: 220 x 400 cm
Materiale: Eggoljetempera
2022
Biografi
Nondal er født og oppvokst i Tyssedal, bor og arbeider i Oslo. Hun har utdannelse fra Statens Kunstakademiet i Oslo. En rekke separatutstillinger bl.a. i Kunstnerforbundet, Lillehammer Kunstmuseum, flere på Galleri Haaken. Av større kollektivutstillinger kan nevnes Carnegie Art Award, “Melankoli” Nasjonalmuseet, “Surrealisme i norsk kunst” Stenersenmuseet og Statens Høstutstilling.
Ingrunn O. Myrland
På oldemors fang
Tematikk:
Nærhet – Relasjoner - Gammel og ung - Et øyeblikk - Et møte.
Til bildet er det tatt utgangspunkt i et foto fra privatarkivet. Det viser et varmt møte mellom et lite barn og en eldre kvinne. Den eldre sitter i rullestol. Ansiktet er fullt av rynker. Barnet står i bare bleia på fanget hennes. Barnehånden er strukket ut mot oldemors ansikt. Barnet er tett på oldemor. Øynene har blikkontakt. Begges ansikter lyser av glede.
Teknikk:
Fotomotivet transformeres gjennom en digital prosess. Videre tegnes motivet over på Fliselin som strykes på baksiden av bomullstekstiler. Så klippes linjer og prikker bort med en spiss og skarp saks. Denne delen av prosessen er presisjonsarbeid og krever konsentrasjon. Når alle tegnede streker er borte står man igjen med perforerte tekstilflater som monteres mot svart bakgrunn. Limes og håndsys med svart tråd som blir en del av tegningen og uttrykket.
Teknikken er selvutviklet.
av Ingrunn O. MyrlandÅrstall: 2021
Mål: 120 X 200 cm
Materiale: Bildeteppe.
Bomullstekstiler på molton-filt.
Bakplate og ramme av tre.
Ekstern lenke til Ingunn O. Myrland
Kirsti Blom
Hyllingsdikt
Utdrag av teksten finnes som bilde over. Boken finns også i de fleste rom på Hovlitunet og kan kjøpes på biblioteket i Hov.
H.M. Dronning Sonja
Tustna (variasjoner)
2019
Dyptrykk på papir, 30x21 cm.
Utgangspunktet for Dronningens grafiske arbeider er ofte egne fotografier tatt ute i naturen; det kan være seg i skogen, på fjellet, eller i en isgrotte. Kameraet foreviger detaljobservasjoner. I Tustna-serien har de fotografiske utsnittene blitt manipulert og overført til en polymerplate, for deretter å bearbeides videre til dyptrykk.
Ofte jobber Dronningen i serier. Elementer gjentas, forskyves og forandres. På denne måten kan det eksperimenteres med et uttrykk, gitt små variasjoner i form av farger og valører, vinkler og streker. Små forskyvninger gjør det gjentagende undersøkende.
Dronningen trekkes mot teksturer, flater, stofflighet og naturlige mønstre i sine arbeider. I de 5 Tustna-variasjonene eksperimenteres det med et tre som blir speilet i en omvendt refleksjon. Refleksjonen er en negativ av det opprinnelige bildet. Forskjellige fargekombinasjoner utforskes og gir arbeidene forskjelligartede uttrykk.
Dronningens egenproduserte kunst viser glede, observasjonsevne og nærhet til landskap og natur. Hun drives av en nysgjerrighet rundt alt det som omfatter det komplekse grafikkfeltet, og hun eksperimenterer og utforsker trykkekunstens forskjellige teknikker og muligheter. Hennes grafiske arbeider rommer alt fra store panoramiske overblikk og utsikter, til detaljstudier på mikronivå. Verkene viser grafikkens muligheter og taktile egenskaper, samtidig som det blir en videreføring av sanselige erfaringer i møtet med naturen. De betoner dermed hva som skjer i mellomrommet mellom fotografi og det grafiske trykket.
[KRE]
Tustna (variasjoner) er en gave fra Christen Sveaas og Kistefos AS til Søndre Land kommune.
Kunstutvalget fikk anledning til å velge ut et verk til innramming fra en betydelig mengde kunstmapper og grafiske blad. Valget falt naturlig på H.M. Dronning Sonjas verk med motivet av et tre og røtter, i ulike fargetoner. Arbeidet ble vist første gang under åpningen av The TWIST på Kistefos kunstmuseum i Jevnaker, i 2019.
Av Tone Gellein
Eksisterende kunst og kunsthåndverk
Katalog om ny kunst
Her er link til katalogen
Kunstutvalget
Kunst i Innlandet
Kunstens inkluderende potensiale
Kunsten som beskrives i denne teksten har ført meg til Hovlitunet, til Hov i Søndre Land, til reisen gjennom det nye Innlandet til Stasjonsvegens nedoverbakke som svinger ut på fylkesveg 34, Randsfjordvegen, og ned på tunet der et nytt praktbygg ligger plassert med utsikt i alle retninger.
Mange kommer til Hovlitunet som beboere eller pårørende, som arbeidstakere, eller for å få helsehjelp, for å gå på kafe eller for å treffe kjente. Som besøkende kommer jeg rett inn i den luftige storstua som rommer byggets hjerte, kafeen; Her er det lyse naturmaterialer, og høyt under taket, og ganske raskt får jeg øye på den monumentale maleriet Blåser i vinden av Astrid Nondal.
Maleriet er en naturskildring og samtidig et drømmelandskap med fjell, dyr og svevende plantevekster. Bildet inviterer til en imaginær vandring i egne indre landskap og minner. Og når jeg ser meg rundt dukker det opp mer kunst; Både Ingrunn O. Myrlands verk På oldemors fang og Inghild Karlsens utendørs skulpturer er ikke langt unna. Myrland sitt bilde, laget i hennes særegne teknikk av tekstil og søm, utstråler den overveldende kjærligheten som uavlatelig genereres mellom enkeltmennesker og ulike generasjoner innad i en familie eller mellom venner. Mennesket er menneskets glede heter det i Håvamål (strofe 47). Karlsens sine massive kuleformede skulpturer er kroppslige i mer enn en forstand; De er både på størrelse med en oppreist person, og har hvert sitt uutgrunnelige hode plassert på toppen av kuleformen. Hodene ser ut som barneansikter med runde kinn, men minner også om fremstillinger av buddha, og åpner for et vidt spekter av fortolkninger.
Litt lenger innover i en bred og lys korridor åpenbares Päivi Laakso sin mytologiske drømmeverden. Også disse verkene forholder seg til menneskets indre, der fantasiens lovmessigheter lever i fritt samspill med logisk tenkning. Hybridvesener, engler, dyr og mer abstrakte landskap og symboler som er malt rett på vegg inviterer til sanselige og mentale krumspring.
Bygget omslutter kunst som er plassert i alle etasjer, avdelinger og bruksområder. En rikholdig kunstsamling danner byggets sjel sammen med lyset som slippes inn alle rom. Naturmotiver og lokalhistorie forbindes med store eksistensielle temaer knyttet til menneskets evige søken etter å forstå seg selv og livet på jorden, som et glimt i universets storslåtte, uforståelige og uendelige bevegelser.
Kunst for alle, er et offentlig kunstprosjekt som ikke har oppstått ut av intet. Ordningen med kunst i offentlige rom er resultat av den nasjonale kunstpolitikken. I 1976 ble etaten Utsmykkingsfondet (fra 2006: KORO, statens organ for kunst i offentlig rom) for offentlige bygg opprettet. Dette skulle bidra til å sikre kunst i det offentlige rom, det vil si i statlige, kommunale og fylkeskommunale bygg og uterom. Det ble utarbeidet ordninger som er banebrytende i internasjonal sammenheng, og som har bidratt til at mange imponerende verk er tilgjengelig for publikum over hele landet.
Denne offentlige kunsten finnes der vi ferdes, og er en del av våre liv fra livets begynnelse på fødeavdelingen, i barnehagen, gjennom skole- og studieår, på arbeidsplassen, i seremonielle sammenhenger, og i byrom og natur.
Offentlige kunstprosjekter utgjør i dag landets største og mest besøkte kunstsamling, og representerer store kulturelle og økonomiske verdier. Felles for de offentlige kunstverkene er at de demokratiserer kunstopplevelser. Den offentlige kunsten er tilgjengelig på en annen måte enn i gallerier og museer, og den kan møte oss der vi minst venter det.
Kunst i offentlig rom representerer bredden i den visuelle kunsten, og er en del av det som kan kalles det inklusive kretsløpet i kunstfeltet. Dette begrepet rommer hele spekteret av kunstpraksiser og kunstnerskap som eksisterer parallelt og samtidig, og forholder seg i mindre grad til en eksklusiv eller kommersiell forståelse av kunst. Den offentlige kunsten gir rom for nyansene og mangfoldet i kunstfeltet og bidrar derfor til å komplementere kunsthistorien. Det store historiske tidsbildet består alltid av mange små historier, enkeltmennesker og deres levde liv. Slik er det også med kunsthistorien; den består av myriader av kunstneriske uttrykk som skapes av mer og mindre kjente kunstnere.
Det inklusive kunstfeltet er et skattkammer der den som leter helt sikkert vil finne enkeltverk eller kunstnerskap som inspirerer akkurat deg, akkurat nå.
Hovlitunet fremstår som et vellykket eksempel på denne demokratiserende tilgjengeliggjøringen av kunst. Både kraftfulle enkeltverk, og mindre mer unnselige motiver er med å danne rammene for dagliglivet, arbeidsplassen og møteplassen dette bygget og stedet manifesterer.
I dialog med arkitekturen bidrar det rike utvalget av kunst til å skape et sted der folk kan føle seg velkommen til å hvile, reflektere, være sosiale, men også utfordres og engasjeres. Kunst for alle er et prosjekt der kunst møter folk, folk møter hverandre, og der du uforvarende kan møte et kunstverk som venter på at akkurat du skal komme og oppleve det.
Lillehammer 10.3.2023,
av Vilde Andrea Brun
daglig leder av Oppland kunstsenter
Publisert: 21.06.2022 08.53.28
Sist endret: 12.02.2024 14.18