Klimasatsprosjektet 2020-2023

Tomgangskjøring

TOMGANGSKJØRING

Tomgangskjøring er en av fire hovedområder i klima-kampanjen for Søndre Land kommune.

Reklamebannere med teksten (se under) spres rundt på skoler, omsorgssenter, i rådhuset og i barnehager.

Har du tenkt på at tomgangskjøring skaper støy, forringer luftkvaliteten og slipper ut klimagasser?

• Tomgangskjøring i lovverket: både i trafikkreglene og i veitrafikkloven.

§ 16.Forstyrrende kjøring og unødig støy m.m. 

I eller ved bebyggelse må det ikke foregå unødvendig og forstyrrende kjøring med motorvogn. Der må det heller ikke foregå bruk av motor på tomgang eller annen bruk av motorvogn som volder unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass. 

§ 3. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

• Økonomi:

Tabellen viser et eksempel på kostnader forbundet med tomgangskjøring. Prisen på 21 pr liter er i underkant av hva dagens gjennomsnittlige priser er, men gir likevel en indikasjon. Både for offentlig sektor, privat næringsliv og privatbilisme er altså tomgangskjøring dyrt.

• Miljøagentene – Barnas miljøvernorganisasjon sier dette:

https://miljoagentene.no/fakta/miljotips/stopp-tomgangskjoring-article322-256.html

• Offentlig satsing: Klimakur 2030 (Miljødirektoratet) legger vekt på tiltak for å redusere tomgangskjøring. Privat næringsliv: Tall fra Maskinentreprenørens Forbund (MEF) viser at gravemaskiner rundt omkring på norske anleggsplasser gjerne går på tomgang 30-50 prosent av arbeidsdagen. Denne omfattende tomgangskjøringen har negative konsekvenser både for miljø og økonomi.

• Myter og sannheter om tomgangskjøring:

Myte: Motoren må varmes opp før kjøring.
Sannhet: Å kjøre sakte er den beste måten å varme opp motoren på. Selv når det er kaldt ute, er det bare maksimum 30 sekunders tomgangskjøring som skal til. Det er akkurat nok til at frontruten blir duggfri.

Myte: Å gjenstarte kjøretøyet sløser med drivstoff og sliter på motoren.
Sannhet: Å gjenstarte kjøretøyet har lite å si for drivstofforbruket og har lite eller ingen effekt på motordelene.

(ref.: Transportselskap)

Samkjøring

SAMKJØRING

Samkjøring er en av fire hovedområder i klima-kampanjen for Søndre Land kommune.

Reklamebannere med teksten (se under) spres rundt på skoler, omsorgssenter, i rådhuset og i barnehager.

Har du tenkt på at samkjøring både sparer miljøet og din lommebok?

Vi har også fått lagd refleks-buttons/merker med logoen til samkjøring.

• 900 000 personer kan tenke seg å samkjøre

«Den største ledige kapasiteten er i de eksisterende bilene», sies det. I rushtiden, når kapasiteten på enkelte veier er sprengt og folk står og stamper i kø, kjører det i gjennomsnitt 1,1 person i bilene –som regel er det plass til fire eller fem i bilen.

Samkjøring er en del av løsningen for å redusere trafikken på norske veier. I NAFs befolkningsundersøkelse fra 2015 svarte 35 prosent at de kunne tenke seg å samkjøre dersom det ble tilrettelagt for dette, for eksempel på arbeidsplassen. (…) Det er med andre ord et stort potensiale for samkjøring, selv om det kan ligge en utfordring mellom holdning og praksis. (https://www.naf.no/om-naf/naf-mener/naf-om-samkjoring/) 

• I vår kommune bor mange veldig spredt med mye personbilkjøring både ut av kommunen mot større sentra og inn til sentrum i Hov hver morgen og ettermiddag.

Noen er gode på å dele til og fra jobb, men har vi mye å gå på med å bli vant til med å ta den ekstra jobben med å hente/bli hentet osv. I ei bygd med lite kollektivtilbud er samkjøring et effektivt klimatiltak.

• Det er etablert mange ordninger for samkjøring rundt om i verden. Samkjørings-apper som kopler sjåfører og passasjerer har et stort potensial. Foreløpig er dette best utviklet for lengre reiser.

Se her: https://www.tiltak.no/b-endre-transportmiddelfordeling/b-5-mobilitetsplanlegging-og-kampanjer/b-5-3/

Matsvinn

REDUSERT MATSVINN

Matsvinn er en av fire hovedområder i klima-kampanjen for Søndre Land kommune.

Reklamebannere med teksten (se under) spres rundt på skoler, omsorgssenter, i rådhuset og i barnehager.

Har du tenkt på at redusert matsvinn sparer miljøet – sikrer verdens matforsyning og reduserer ditt matbudsjett?

• Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn skal sikre at Norge halverer matsvinnet innen 2030.

Bransjeavtalen er en frivillig avtale der myndighetene og private aktører har forpliktet seg til å redusere matsvinnet i alle ledd i matkjeden.

Mer her:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/matsvinn-er-redusert-med-ti-prosent/id2891423/

• Dette er matsvinn

Med matsvinn menes den spiselige delen av maten.

I bransjeavtalen defineres matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet».

• Matsvinn i Norge
  Husholdningsleddet står for nesten halvparten av dette matsvinnet (48%), etterfulgt av matindustrien (19%), dagligvarehandelen (15 %), jordbruk (9%), serveringsbransjen (3%), sjømatindustri (3%), grossistleddet (1 %), kiosk, bensin- og servingshandel (1%) og offentlig sektor (1%).

Rent vann

RENT VANN

Rent vann er en av fire hovedområder i klima-kampanjen for Søndre Land kommune.

Reklamebannere med teksten (se under) spres rundt på skoler, omsorgssenter, i rådhuset og i barnehager.

Har du tenkt på at Randsfjorden er vårt drikkevann?

• Norsk vann – en nasjonal interesseorganisasjon for rent vann sier: Sterke, friske kropper trenger vann. Nok vann. Rent vann. Vi må ta vare på vannet. På siden finns tilpasset kunnskap, nedlastbare undervisningsopplegg grunnskole, VGS m.v. https://vannkunnskap.no/
• Vannområdene er det lokale nivået. Inndelingen følger grensen for nedbørfelt, og er derfor som regel interkommunale. I vannområdene samarbeider kommunene og andre aktører på tvers av kommunegrenser. I Norge har vi 105 vannområder. Se mer her: Vannportalen.no. For kommuner rundt Randsfjorden: https://vannomrade-randsfjorden.no.
  
  
• Drikkevannsforsyning er en samfunnskritisk funksjon og infrastruktur som kommunene har ansvaret for. Trygt drikkevann er avgjørende for liv og helse. Svikt i vannforsyningen får alvorlige konsekvenser for mange av samfunnets funksjoner. 
  Les mer her: https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/samfunnplanlegging/vannforsyning-beredskap-og-krisehandtering/
  

  
  
  Bakgrunn

I 2020 søkte kommunen som klimasatsmidler, og fikk godkjent søknaden. I søknaden, og tildelingen fra Miljødirektoratet, legges det vekt på at Søndre Land kommune skal lage en strategisk plattform for klimavennlig areal- og transportplanlegging. Arbeidet vil gi konkrete tiltak i kommunens eget planarbeid og legge føringer for krav i private reguleringsplaner.

Klimasatsmidler

I 2020 mottok kommunen støtte til klimasatsmidler fra miljødirektoratet. Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Støtte skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres, kommunen må bidra med egeninnsats og søknader må være politisk forankret.

"Økt klima og miljøhensyn i Søndre Land kommune"

Søndre Land kommune skal lage en strategisk plattform for klimavennlig areal- og transportplanlegging. Arbeidet vil gi konkrete tiltak i kommunens eget planarbeid og legge føringer for krav i private reguleringsplaner. Prosjektets fulle navn er "Økt klima og miljøhensyn i Søndre Land kommune". Det kan lese mer om søknaden og prosjektrapportene på Miljødirektoratets sider.

De fire hovedområdene for arbeidet

1. Strategisk plattform for reduksjon av klimautslipp i all kommunal planlegging.

2. Økt kompetanse i kommunen, både politisk og administrativt, når det gjelder sammenhengen mellom målet om bærekraftig utvikling, klimaplanen og konsekvensen av egne beslutninger i kommunen.

3. Skape oppslutning i lokalsamfunnet om konkrete tiltak for varig omstilling til lavutslippssamfunnet

4. Bygge nettverk mot lokale og regionale kompetansemiljøer, andre kommuner og fylkeskommunen.

Her kan du lese prosjektplanen:

• Prosjektplan - revidert mars 2022

Medvirkning og klima på skolene

Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter (DNV) og Dokka VGS, bioøkonomi og biologi gjennomførte Klimatoppmøtet for Søndre Land ungdomsskole og klimaverksted for 5. – 7. trinn på alle kommunens skoler. Dette ble gjennomført våren 2021, som en del av medvirkning for kommuneplanens samfunnsdel.

Se bidrag fra medvirkningsarbeidet

Bioøkonomi ved Dokka videregående skole.

Næringslivet ble involvert, og det ble lagd korte videofilmer. Disse viser hvordan næringslivet arbeider med klimaløsninger i sin virksomhet.

Unicare Landaasen rehabiliteringssenter

Berthas bakerier leverte også en film som viser hvordan de «gjenbruker» bakevarer som faller utenfor målene. Filmen er ikke publisert her. Se mer om Berthas i pdf under fra DNV:

Introduksjon til Klimatoppmøtet for ungdomsskolen 8.–9. trinn (1)

Utsagn og tegninger fra verksteder i 5.-7. trinn

Introduksjon til Klimatoppmøtet for ungdomsskolen 8. og 9. trinn (2)

Introduksjon til Klimadag for 10. trinn på våtmarkssenteret

Utsagn og tegninger fra verksteder i 8. og 9. trinn

Utsagn og rapport fra 8.-10.trinn

Fremtidens Hov – et klimavennlig tettsted

I forbindelse med sentrumsutviklingen i Hov og som en del av klimasats, har Asplan Viak levert en mulighetsstudie med forslag til klimatiltak.

Fremtidens Hov - et klimavennlig tettsted

Støtte til klima- og energitiltak

Søk om støtte fra Enova
På enova.no kan du søke om støtte til energitiltak. Det kan f.eks. være fjerning av det gamle fyringsanlegget, så lenge du installerer en ny varmeløsning som Enova godkjenner. Enova er et statlig organ eid av Klima- og miljødepartementet.

Enova gir i tillegg støtte til fornybare varmekilder som ulike varmepumper, biovarme eller solenergi. Disse løsningene er først og fremst aktuelle hvis du har en fyrkjel (vannbåren varme) per i dag. Nederst på Enovas nettsider om fjerning av oljefyr og oljetank finner du hvilke varmekilder du kan få støtte til. Enova støtter også en rekke andre energitiltak, og har egne støtteordninger for bedrifter, borettslag og sameier.

Innlandet fylkeskommune
Innlandet fylkeskommune har egne støtteordninger:

• Grønn framtid
• Vassdragsmidler
• Regionale forskningsfond

Se her: https://innlandetfylke.no/tjenester/sok-tilskudd/klima-og-miljo/

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet har samlet mye aktuell informasjon

Avfall og sirkulær økonomi
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/

Forurensning, støy
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/

Klimaplanen

Kommunestyret vedtok i møte 18.mars 2019 ny, revidert utgave av Klima- og energiplanen. Denne var på høring høsten 2018.

Høringsuttalelsene og hvordan dette er tatt hensyn til i planen er vedlagt i lag med selve planen. Bakerst i planen ligger handlingsplan med en rekke tiltak som er planlagt igangsatt i tida framover for at utslipp av klimagasser kan reduseres både i kommunal virksomhet og i Søndre Land-samfunnet.

Her kan du lese plandokumentene.

Tiltaksplan_klima ogenergiplanen_2019-28

Hva gjør vi med avfall?

Miljøstasjon

I Søndre Land har vi miljøstasjon i Hov, ned mot Kråkvika.

Åpningstider og mer informasjon finner du hos Horisont IKS: https://www.hiks.no/stasjoner/hov/

Innsjøer over hele landet har historisk vært søppeldeponi for mye farlig avfall, også Randsfjorden. Det var heller ikke uvanlig å brenne forskjellig typer avfall, men dette er ikke miljøvennlig.

Brenning og dumping av avfall er svært forurensende og miljøskadelig, og det er ulovlig.

Ta ansvar – vær bevisst og bruk miljøstasjonen!